Skolelei? Neida!

Å si jeg begynner å bli en smule skolelei, er en grei underdrivelse.

Lærere som snakker, pensum man ikke får med seg, kalde og fremdeles oksygenfattige klasserom, alt mulig man ikke vil, akkurat når man ikke vil det. Bråkete klassekamerater når man har hodepine, enda en lekse oppgave eller fremføring når man minst forventer det; eventuelt to prøver og to muntlige fremføringer i tillegg til alle leksene.

At man tilbringer dagen i et klasserom som på 'elevmunne' kalles fangehullet, gjør ikke ting bedre.

Tankeleser?

Lurer du noen ganger på hva som foregår i hodene til folk?

Det gjør jeg. Ofte.
Hva tenker de på? Hvordan har de det? Har de også en ting for piercinger? Hvorfor smiler de? Liker de faktisk de skoene? Har de et reinsdyr opp ræva angående oppførsel?

Spørsmålene er mange, og svarene er få - med mindre du virkelig har lyst til å spørre. Greit hvis det er venninner, ikke så greit hvis det bare er en person som står ved siden av deg på bussholdeplassen. Noen mennesker er strålende interessante av utseende, men har en personlighet som en hagegnom. Og selvfølgelig omvendt og midt-i-mellom.

I blant skulle jeg ønske jeg kunne lese tanker. Andre ganger, som når man møter på super-perverse og litt ekle folk, er det greit å ikke kunne det. Selv om det helt sikkert ville vært komisk. Dessuten, jeg ville tross alt fått panikk om jeg fant ut at noen kunne høre mine tanker. Ikke at det egentlig er så enormt skummelt, men jeg er tross alt selv klar over at jeg er litt små-eksentrisk allerede. Det er ikke nødvendig for resten av verden å vite nøyaktig hvor mye.