Materialisme.

Uansett hvor mye jeg tjener i måneden, kommer jeg aldri til å ha nok penger.

Nok penger til hva?
Til å tilfredsstille mine egne luksusbehov, selvfølgelig.

Med en gang jeg har kjøpt noe jeg har ønsket meg leeeenge, har jeg allerede bestemt meg for hva jeg vil kjøpe 'neste gang'.

Jeg slipper å ta opp lån til året mitt i Kina, siden mamma har tilbudt seg å betale like mye som hun gir søsteren min (som studerer i Grimstad) i året. Med andre ord, så mangler jeg 7000 kr, så er alt i boks.
Det betyr også at jeg kan begynne å spare opp lommepenger til turen, og lommepenger til London-Weymouth turen i høstferien.

Den nye laptop'en min til 8000 kr, konfiskerte alle pengene jeg hadde spart opp til meg selv, altså er jeg like langt.

Jeg har enda ikke kjøpt Vivienne Westwood solbrillene / ringen min, de fine skoene med kjetting - som jeg har sikla på siden jeg var 15, lakk korsettet som jeg egentlig hadde spart opp nok penger til før Den Store Data Krisen, og jeg har bare igjen seks t-skjorter som ikke er for små.