Piercing i nesa.

Fredag 18. mai tok jeg piercing i nesa.

I den venstre nese vingen, faktisk, selv om jeg er venstrehendt.
(Fordi jeg har mest hud problemer på den andre siden av nesa. Men ssshh. =3)

Den er fin, den er ikke på noen måter ekkel eller ubehagelig, og den er ikke på langtnær så vanskelig å rense som jeg trodde den kom til å bli.

Utrolig nok reagerte ikke pappa, som er sterkt i mot alt som er av piercinger og tatoveringer, så sterkt. Mamma og mormor (og Aleksander, i følge Kristoffer), derimot, fikk et hysterisk anfall i bilen da de så det.

Herlig.