Bubbleshooter!

Finfint spill!
Bubbleshooter. ^^


Høyreklikk og trykk "Lagre mål som";

Klikk-klikk!

Hvor?

Jeg er ikke følelsesløs, så hodet mitt går i oppløsning. Hjernen har sluttet å fungere ordentlig. Den sprenger innen i fra, sammen med hjertet mitt.
Hele greia om at jeg mangler empati, evnen til å føle på andres vegne er kødd. Hadde jeg manglet empati hadde jeg ikke brydd meg, så jeg er glad jeg har det. Samtidig, på mine egne vegne, er jeg misfornøyd.

Hvorfor føler vi så mye?
Hele menneskeheten blir omtrent revet i stykker av følelser på dagligbasis, og jo mer jeg tenker over alt - ting man må gjennom, følelser som omtrent dreper en mentalt - lurer jeg på om vi kanskje allerede er i helvete.

Skolelei? Neida!

Å si jeg begynner å bli en smule skolelei, er en grei underdrivelse.

Lærere som snakker, pensum man ikke får med seg, kalde og fremdeles oksygenfattige klasserom, alt mulig man ikke vil, akkurat når man ikke vil det. Bråkete klassekamerater når man har hodepine, enda en lekse oppgave eller fremføring når man minst forventer det; eventuelt to prøver og to muntlige fremføringer i tillegg til alle leksene.

At man tilbringer dagen i et klasserom som på 'elevmunne' kalles fangehullet, gjør ikke ting bedre.

Tankeleser?

Lurer du noen ganger på hva som foregår i hodene til folk?

Det gjør jeg. Ofte.
Hva tenker de på? Hvordan har de det? Har de også en ting for piercinger? Hvorfor smiler de? Liker de faktisk de skoene? Har de et reinsdyr opp ræva angående oppførsel?

Spørsmålene er mange, og svarene er få - med mindre du virkelig har lyst til å spørre. Greit hvis det er venninner, ikke så greit hvis det bare er en person som står ved siden av deg på bussholdeplassen. Noen mennesker er strålende interessante av utseende, men har en personlighet som en hagegnom. Og selvfølgelig omvendt og midt-i-mellom.

I blant skulle jeg ønske jeg kunne lese tanker. Andre ganger, som når man møter på super-perverse og litt ekle folk, er det greit å ikke kunne det. Selv om det helt sikkert ville vært komisk. Dessuten, jeg ville tross alt fått panikk om jeg fant ut at noen kunne høre mine tanker. Ikke at det egentlig er så enormt skummelt, men jeg er tross alt selv klar over at jeg er litt små-eksentrisk allerede. Det er ikke nødvendig for resten av verden å vite nøyaktig hvor mye.

Når jeg drømmer.

Jeg føler meg bedre når jeg drømmer.
Det spiller ingen rolle hva jeg drømmer om, eller om jeg bare drømmer meg bort, så lenge tankene mine ikke dveler på ting som gjør meg trist eller frustrert.

Heldigvis har jeg, i tillegg til en gedigen filmkolleksjon, et helt alternativt univers
med flere planeter, store organisasjoner og spennende liv til rådighet når det trengs.
Og det gjør det ofte.

Materialisme.

Uansett hvor mye jeg tjener i måneden, kommer jeg aldri til å ha nok penger.

Nok penger til hva?
Til å tilfredsstille mine egne luksusbehov, selvfølgelig.

Med en gang jeg har kjøpt noe jeg har ønsket meg leeeenge, har jeg allerede bestemt meg for hva jeg vil kjøpe 'neste gang'.

Jeg slipper å ta opp lån til året mitt i Kina, siden mamma har tilbudt seg å betale like mye som hun gir søsteren min (som studerer i Grimstad) i året. Med andre ord, så mangler jeg 7000 kr, så er alt i boks.
Det betyr også at jeg kan begynne å spare opp lommepenger til turen, og lommepenger til London-Weymouth turen i høstferien.

Den nye laptop'en min til 8000 kr, konfiskerte alle pengene jeg hadde spart opp til meg selv, altså er jeg like langt.

Jeg har enda ikke kjøpt Vivienne Westwood solbrillene / ringen min, de fine skoene med kjetting - som jeg har sikla på siden jeg var 15, lakk korsettet som jeg egentlig hadde spart opp nok penger til før Den Store Data Krisen, og jeg har bare igjen seks t-skjorter som ikke er for små.

Det regner.

Jeg vet det er dumt å tro at Dagbladets nettsider blir oppdatert halv 5 om morgenen. Allikevel sitter jeg og trykker oppdater, uten å egentlig se etter om siden har forandret seg.

Det er en dum ting å tro at det blir sol, bare fordi det har regnet omtrent konstant i en uke nå.

Det er dumt å bli deprimert av alt regnet, dumt å droppe å gå ut fordi det er vått.

Optimisme er virkelig den ene tingen man mister på de dagene man trenger det mest.